Til Aschehoug.no

Kapittel 8

1993

Attentat mot det frie ord

11. oktober 1993 blir Aschehougs forlegger William Nygaard skutt og livstruende skadet utenfor sin bolig i Dagaliveien i Oslo. Attentatet settes raskt i sammenheng med forlagets utgivelse av Salman Rushdies bok Sataniske vers.

Muslimer i Norge demonstrerer i Oslo mot at Salman Rushdies bok Sataniske vers skal gis ut på norsk. FOTO: Bjørn-Owe Holmberg NTB / NTB

Et stort antall mennesker blir drept i demonstrasjoner som følge av utgivelsen i India og Pakistan. Irans daværende religiøse leder utsteder en dødsdom over forfatteren, redaktører, forlag og andre som bidro til at boken ble spredt. En rekke angrep følger.

Den japanske oversetteren Hitoshi Igarashi blir knivstukket til døde og den italienske oversetteren alvorlig skadet i et tilsvarende angrep. I Tyrkia blir hotellet oversetteren bor på satt i flammer og et titalls mennesker dør.

Demonstrasjon i Oslo (1993). FOTO: Bjørn-Owe Holmberg / NTB

William Nygaard overlever attentatet og fortsetter som forlegger. I Norge blir ingen tiltalt og dømt for handlingen, men den utløser et bredt engasjement fra organisasjoner som arbeider for å beskytte og styrke ytringsfriheten.

Salman Rushdie og William Nygaard. FOTO: Erik Johansen / NTB

Kripos tar i 2018 ut siktelse mot to menn og forhindrer med dette at saken blir henlagt. I 2022 forteller norske myndigheter at saken for første gang tas opp i samtaler med Irans visestatsminister og Irans ambassadør til Norge.

Noen sentrale utgivelser i 1993

I 1993 kommer Siri Hustvedts første roman på norsk; Med bind for øynene. Peter Høegs Frøken Smillas fornemmelse for snø blir en internasjonal bestselger. Samme år vinner Tordis Ørjasæter Aschehougs første Bragepris for sakprosa med Menneskenes hjerter. Sigrid Undset – en livshistorie.

I 1994 utgir Karsten Alnæs Sabina, en biografisk roman om den jødiske psykiateren Sabina Spielrein. Tidligere har Alnæs hatt stor suksess med romanene Kjempesmell og blå dager (1981) og Kom kjærlighet (1983).

Toni Morrison

I 1993 tildeles Toni Morrison Nobels Litteraturpris. Hun debuterte med De blåeste øyne i 1970 og er med sine beskrivelser av det svarte Amerika en av USA mest betydningsfulle forfattere. Hun skriver kraftfullt, vakkert poetisk og visjonært. Den emosjonelle intensiteten, språkets særegne flyt og vekslende tempo, samt de vare observasjoner av livet kjennetegner hele hennes forfatterskap. I sine romaner behandler Morrison de svartes posisjon og historie, med særlig vekt på sterke skildringer av svarte kvinners liv i USA.

For me, Art is the restoration of order. It may discuss all sort of terrible things, but there must be satisfaction at the end. A little bit of hunger, but also satisfaction.

Toni Morrison

Viktige debutanter på 1990-tallet

Arild Vange: Ene og alene, roman 1990

Thure Erik Lund: Tanger, roman 1992

Håvard Syvertsen: Nå ville han ikke tenke på det, noveller 1992

Torild Wardenær: I pionértiden, dikt 1994

Sigmund Jensen: Antikvarens datter og andre noveller, 1995

Arne Lygre: Mamma og meg og menn, skuespill 1998

Bjarte Breiteig: Fantomsmerter, noveller 1998

Kurt Aust: Vredens dag, krim 1999

Skolereformer

I 1994 får alle ungdommer rett til treårig videregående opplæring. Standarisering av fagplaner gjør at undervisningen blir tilnærmet lik for alle videregående skoler i landet. Grunnskolereformen som kommer i 1997–1999 bygger også på prinsippet om enhetsskolen.

Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverket.

Skolereformer fører til fornyelse av læremidlene. Bøkene er grunnstammen i all undervisning, men det digitale formatet krever pedagogisk nytenking. I 1998 starter arbeidet med å kode det første nettstedet i Aschehoug Undervisning i HTML. Nettstedet er knyttet til historieverket Spor i tid for videregående skole. Samtidig fortsetter utgivelsene av CD-ROM, med blant annet Språklinjer og Yggdrasil for 6. klasse – natur- og miljøfag.

Aschehoug Undervisning forbereder seg på det neste kvalitetsspranget, der læreboka, CD-ROM og internett gir læreren en ny funksjon.

Anders Havnelid om satsingen da Aschehoug fylte 125 år i 1997.

1997–Aschehoug fyller 125 år i 1997

I forbindelse med Aschehougs 125-årsjubileum i 1997 lanseres De store romaner, en serie med nyoversettelser av klassiske romaner av Jane Austen, Honoré de Balzac, Charles Dickens, Gustav Flaubert, Henry Fielding mfl.

To internasjonale bestselgerer i 1997

Frank McCourt

Engelen på det sjuende trinn

Frank McCourt skriver med stor innlevelse og varme om fattigdom og svik i Irland på 1930-40-tallet.

Rohinton Mistry

Balansekunst

Rohinton Mistrys fantastiske skildringer av Indias nære historie gjorde den raskt til en moderne klassiker.

Romanen drives av en kombinasjon av menneskekjærlighet og sosial indignasjon som sjelden leses i vestlig litteratur i dag.

Tove Nilsen om Balansekunst, Dagbladet

Biografier med suksess

Nelson Mandela: Veien til frihet (1994)

Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid (1996)

Aschehougs Norgeshistorie 1–12

Aschehougs Norgeshistorie 1–12 blir komplett i 1998. Verket blir en stor suksess. Da Aschehoug gir ut sitt femte norgeshistorieverk i 4 bind i 2011, er markedet for verkutgivelser totalt endret. Tiden da folk fylte bokhyllene sine med leksikon i flere bind og skjønnlitterære samleutgaver, er over.

Krim på Aschehoug

I den store norske krimbølgen som vokste frem på 1990-tallet, ledet Aschehoug an med en rekke sterke forfatternavn.

Arild Rypdal

Kim Småge

Jo Nesbø

Unni Lindell

Tom Egeland

Kurt Aust

Tom Kristensen

Øystein Wiik

Trude Teige

Heine T. Bakkeid

Ingar Johnsrud

Sven Petter Næss

Helene Flood

Jo Nesbø

Jo Nesbø får Rivertonprisen for sin debutroman Flaggermusmannen i 1997. Med den gjør Harry Hole sin uflidde entré med setningen "I’m fine". En åpenbar løgn.

Siden den gang har Jo Nesbø vokst seg til å bli en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 55 millioner eksemplarer og er oversatt til mer enn 50 språk.

Jo Nesbø er en allsidig og produktiv forfatter. Barnebøkene om Doktor Proktor som har funnet opp verdens farligste prompepulver, ble en hit blant barn og er filmatisert som mange andre av hans bøker.

FOTO: Thomas Brun

Inger Elisabeth Hansen får i 2003 Brageprisen for Trask, forflytninger i tidas skitne fylde. Diktsamlingen blir også nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hun mottar Kritikerprisen for Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår (2015).

FOTO: Trine Melhuus

Carl Frode Tiller får Tarjei Vesaas' debutantpris i 2001 for romanen Skråninga. Med Innsirkling-trilogien (2007–2014) etablerer han seg som en av de viktigste forfatterne i norsk samtidslitteratur.

Viktige debutanter på 2000-tallet:

Aasne Linnestå: Små, hellige løgner, dikt 2000

Ingrid Storholmen: Krypskyttarloven, dikt 2001

Carl Frode Tiller: Skråninga, roman 2001

Adelheid Seyfarth: Fars hus, roman 2005

Gøhril Gabrielsen: Unevnelige hendelser, roman 2006

Kari Brænne: Av en annen verden, roman 2007

Lars Petter Sveen: Køyre frå Fræna, noveller 2008

Lars Ove Seljestad: kommer til Aschehoug med romanen Frægd i 2009 (debuterte på annet forlag).

Erlend Nødtvedt: Harudes, dikt 2008

Johan Mjønes: Terminalhastighet, roman 2009

2001-2003

2001 blir et markant skifte i Aschehoug Undervisnings digitale strategi med lanseringen av Samfun.net. Kunnskapsminister Trond Giske gir penger til utviklingen av et heldigitalt internettbasert læremiddel i samfunnsfag – gratis for elevene.

I 2002 starter forlaget arbeidet med å bygge en digital plattform for læremidler. Denne lanseres til skolestart i 2003. På lokus.no finner lærere og elever fagnettsteder som er tett knyttet til lærebøkene. De jobber med blant annet interaktive oppgaveløsninger og simuleringer.

Ingen skal nå lenger tvile på at digitale læremidler vil få en stadig større plass i dagens skole og utdanning. Digitale læremidler kan være mer dynamiske, fleksible og levende enn en trykt bok; de kan oppdateres og videreutvikles kontinuerlig.

Kunnskapsminister Trond Giske

Henrik Ibsen

2006

Første bind av Henrik Ibsens skrifter utgis og vil bestå av 15 bind med henholdsvis Ibsens egne tekster og kommentarer. Henrik Ibsens skrifter er den første tekstkritiske utgaven av hans samlede verker.

Samme år kommer første bind i Ivo de Figueiredos biografi Henrik Ibsen, Mennesket. Bind 2 Masken kommer året etter.

Figueiredo gir også ut Slipp meg, en annerledes og eksperimentell bok om Ibsens skuespill, som ble delt ut gratis til over 100 000 17-åringer i norske skoler.

Philip Roth – Konspirasjonen mot Amerika
Arto Paasilinna – Den ulende møller

Skolereformen Kunnskapsløftet (2006) omfatter både grunnskole og videregående skole. Reformen har fokus på å styrke basisfagene norsk, matematikk og engelsk, og slik utvikle de såkalte grunnleggende ferdighetene.

2007

Undset

Det er 100 år siden Sigrid Undset debuterte med Fru Marta Oulie. Den nyredigerte serien med forfatterens samlede verker foreligger komplett i 23 bind.

Vesaas

100-årsjubileum for Halldis Moren Vesaas.

Dahl

50-årsjubileum for Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

Haslund

Ebba Haslund fyller 90 år og kommer med en ny roman, Sekskanten.

Aslak Nore debuterer med Gud er norsk
Thyra Teodora Tronstad debuterer med diktsamling
Sigmund Jensen Tiberiusklippen
Arne Lygre får Bragepris for novellesamlingen Tid inne.
Mulla Krekar: Med egne ord
Ingrid Storholmen - Siriboka
Arto Paasilinna – Kollektivt selvmord
Unni Lindell og Anne B. Rage – To fruer i en smekk rir igjen

2008

Lars Petter Sveen

Debuterer med: Køyre frå Fræna - noveller

Erlend O. Nødtvedt

Debuterer med: Harudes - dikt

Jonathan Littell

De velvillige – internasjonal bestselger om nazismen

Sara Stridsberg

Drømmefakultetet - roman tildelt Nordisk råds litteraturpris

Pierre Bayard

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest

Michel de Montaigne

Essays – tredje bok