Nasjonsbygging og brytningstid preger både skoleverk og litteratur i denne perioden. Storstilte romanserier beskriver sosiale brytninger og fremveksten av industrisamfunnet. I 1903 kom nye læreplaner for store deler av skoleverket.
Kapittel 3
1905
Nasjonsbygging, arbeiderkamp
og skolereformer
Nasjonsbygging og brytningstid preger både skoleverk og litteratur i denne perioden. Storstilte romanserier beskriver sosiale brytninger og fremveksten av industrisamfunnet. I 1903 kom nye lærerplaner for store deler av skoleverket.
Kristoffer Uppdal
Med Dansen gjennom skuggeheimen i ti bind (1911-1924) står Kristoffer Uppdal for et av de mest originale og ambisiøse romanprosjekter i norsk litteratur. Uppdal er også en av våre tidlige og mest genuine modernister innen lyrikken.
Johan Falkberget
Som Uppdal skriver også Johan Falkberget om arbeiderbevegelse og det fremvoksende industrisamfunnet. Han debuterer i 1902, men får sitt litterære gjennombrudd med romanen Svarte Fjelde i 1907. Den fjerde nattevakt (1923), trilogien Christianus Sextus (1927-1935) og firebindsverket Nattens brød (1940-1959) gjør ham til en av de viktigste forfatterne i det 20. århundret.
Da Falkberget fyller 70 år i 1949, blir det samlet inn 165 000 kroner fra lesere til ham under mottoet Det norske folks Nobelpris – Hjertenes Nobelpris.
Debutanter rundt århundreskiftet
En rekke forfattere debuterer på Aschehoug rundt århundreskiftet: Oskar Braaten, Gunnar Heiberg, Tryggve Andersen, Johan Bojer, Stein Riverton (Sven Elvestad), Gabriel Scott, Ragnhild Jølsen, Matti Akio, Barbra Ring, Kristoffer Uppdal og Regine Normann.
Barnelitteraturen
En gullalder for barneboklitteraturen innledes med Bernt Lie, Hans Aanrud og Gabriel Scott. Dikken Zwilgmeyers Inger-Johanne-bøker og Barbra Rings bøker om Peik og Fjellmus oppnår stor suksess blant yngre lesere. Det gjør også Mads Bergs Skolens sangbok som siden utgivelsen i 1914 har solgt i over én million eksemplarer.
Mads Berg
Dikken Zwilgmeyer
Barbra Ring
Mads Berg
Dikken Zwilgmeyer
Barbra Ring
I 1912 styrker Aschehoug sin posisjon som skolebokforlag ved å overta Det norske Aktieforlag. Med dette følger verdifulle rettigheter og mange produktive forfattere av lærebøker.
Større verk
En rekke større verk som kommer til å prege norske hjem og offentlighet i mange tiår fremover lanseres. Norges Historie, Fremstillet For Det Norske Folk I–VI skrevet av Alexander Bugge mfl. utgis i perioden 1909–1917.
Utgivelser av større verk er en bærebjelke i Aschehougs forleggeri. Eksempler på denne tradisjonen er Illustreret norsk konversationsleksikon, 1907, Norsk biografisk leksikon der første bind ble utgitt i 1921 og Norsk riksmålsordbok fra 1937. Første utgave av Norsk litteraturhistorie utgis allerede i 1924 og blir komplett i 1936, men trykkes i ny utgave med 7 bind som utkommer i årene 1955–1963.
Haakon Nyhuus, redaktør for Aschehougs Illustreret norsk konversationsleksikon.
En av de store salgssuksessene Aschehougs verdenshistorie I-VIII ferdigstilles i 1959.
Så tidlig som i 1873 tar statsminister Johan Sverdrup initiativ til en detaljert beskrivelse av Norge, amt for amt: Norges land og folk, statistisk og topografisk beskrevet. Det kom 40 halvbind mellom 1917-1921, men to bind kom ut på Aschehoug i hhv 1885 og 1897. Prosjektet støttes av Stortinget.
Noen viktige, tidlige debuter for Aschehoug
Arnulf Øverland: Den ensomme fest, 1911
Mikkjel Fønhus: Skoggangsmand, 1917
Magnhild Haalke: Allis sønn, 1935
Torolf Elster (psev. Hans Brückenberg): Muren, 1936
I 1914 utgis for første gang kokebøkenes store klassiker Stor kokebok for større og mindre husholdninger skrevet av Henriette Schønberg Erken.
I 1951 hadde den utkommet i tyve opplag og solgt 230 000 eksemplarer. Fra 1983 og fremover overtar Aase Strømstads Aschehougs store kokebok som standardverk. Kokebøker i ulike formater er viktige for forlaget den dag i dag.
1911
Forlaget vokser og kjøper i 1911 Sehesteds gate 1, 3 og 5 i Kristiania, og det er fortsatt her forlaget holder til.
FOTO: Aschehougs arkiv
Aschehoug overtar i 1911 utgivelsen av Universitetets omfattende festskrift Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911. Universitetet skylder forlaget en stor sum som de skulle ha skutt inn i forbindelse med utgivelsen, men pengene blir ettergitt. Takksigelsene fra universitetet er varme.
Men hvad der for Universitetet har endu mere værd, er den sympati og forstaaelse for dets arbeid, som har fundet sit uttryk i Deres hele forhold til festskriftet.