Kapittel 4

1928

Sigrid Undset får Nobelprisen i litteratur.
Fascismen og nazismen truer Europa.

Sigrid Undset er blant Norges viktigste forfattere gjennom tidene. Hun oppnår stor internasjonal anerkjennelse, og i 1928 hedres hun med Nobelprisen i litteratur for trebindsverket om Kristin Lavransdatter, norsk litteraturs mest berømte kjærlighetsroman. Undset er den eneste norske forfatteren utgitt på et norsk forlag som har fått prisen.

Sigrid Undset er blant Norges viktigste forfattere gjennom tidene. Hun oppnår stor internasjonal anerkjennelse, og i 1928 hedres hun med Nobels Litteraturpris for trebindsverket om Kristin Lavransdatter, norsk litteraturs mest berømte kjærlighetsroman. Undset er den eneste norske forfatteren utgitt på et norsk forlag som har fått prisen.

Sigrid Undset

Undset debuterer på Aschehoug i 1907 med romanen Fru Marta Oulie som åpner med den berømte replikken: "Jeg har vært min mand utro". Sitt definitive gjennombrudd får hun med Jenny (1911) som fører til heftig debatt.

I perioden 1920 til 1922 kommer hennes internasjonale gjennombrudd med middelalderromanene om Kristin Lavransdatter i Kransen, Husfrue og Korset.

Undset deltar aktivt i det offentlige ordskiftet. Hun tar tidlig avstand fra Hitler-Tyskland og griper enhver anledning til å argumentere mot Hamsuns forsvar av nazismen.

Hun hadde meninger som var utidsmessige og vanskelige å godta. Hun oppfattet kvinners seksualitet som en dominerende kraft i livet, anså kapitalismen som årsak til kvinners lidelse i storbyene, kritiserte den moderne livsstilen for å være preget av falske idealer og agiterte for katolisismen.

Erik Bjerck Hagen
i Store norske leksikon

Sigrid Undset fra tiden hun skrev bøkene om Kristin Lavransdatter
FOTO: Aschehougs arkiv

Sigrid Undset ca. 16 år.
FOTO: Aschehougs arkiv

Sigrid Undset med sønnen Anders.
FOTO: Aschehougs arkiv

Halldis Moren Vesaas

Året etter at Undset får Nobelprisen, debuterer Halldis Moren Vesaas med Harpe og dolk. Her finner vi en kvinnebevissthet som representerer noe nytt i 1930-årenes poesi. Moren Vesaas har også skrevet barne- og ungdomsbøker og erindringsboken I Midtbøs bakkar om samlivet med Tarjei Vesaas.

Halldis Moren Vesaas om sin første diktsamling Harpe og dolk.

Ingeborg Refling Hagen

Allerede i 1923 advarer Hans E. Kinck mot fremveksten av fascismen i Italia. Det er med på åpne Ingeborg Refling Hagens øyne for Mussolinis økende makt. Utover i 1930-årene viser hun i flere bokutgivelser, blant annet i romanen Utenfor Balkongen (1936), et sterkt engasjement i kampen mot fascisme og nazisme.

Under krigen er hun aktiv i motstandsbevegelsen og blir arrestert og hardt torturert av tyskerne. Etter krigen starter hun Suttungbevegelsen og driver litteraturformidling særlig rettet mot barn og unge.

Ingeborg Refling Hagen
FOTO: Aschehougs arkiv

Ragnar Vold

Dagbladet- journalisten Ragnar Vold er tidlig en av de krasseste kritikere av den gryende nazismen. Tyskland marsjerer – hvorfor? – hvorhen? (1934) er en glitrende reportasjebok og et tydelig varsko om hva som er i ferd med å skje i Europa.

Trygve Gulbranssen

I 1933 kommer Trygve Gulbranssens Og bakom synger skogene. Trilogien om folket som levde på Bjørndal gård på 1700-tallet skal bli en av norsk forlagshistories største suksesser gjennom alle tider – lest i over 50 land.

Livet slutter ikke med døden, mennesket lever videre gjennom sine gjerninger og sin ætt.

Trygve Gulbranssen i Og bakom synger skogene

Oversatte suksesser

I 1926 kommer Mads Wiel Nygaard inn i forlaget. Han er opptatt av å styrke den oversatte litteraturen i forlaget.

På hans initiativ kommer Egon Fridells Vår tids kulturhistorie (1933–1934) og Hans Falladas Hva nå – lille mann? (1933) på norsk. Sistnevnte for øvrig oversatt av Arnulf Øverland.

I 1937 kommer den store salgssukessen Tatt av vinden (Margaret Mitchell) ut på Aschehoug. Likevel er det biskop Berggravs Spenningens land. Visitas-glimt fra Nord-Norge som er denne bokhøstens publikumssuksess – 60 000 solgte eksemplarer.

Aksel Sandemose

Aksel Sandemose er en av de mest nyskapende og originale forfatterne i mellomkrigstiden. En flyktning krysser sitt spor utgis første gang i 1933 med undertittelen Fortellingen om en morders barndom. I en ny, revidert utgave fra 1955 er undertittelen Espen Arnakkes kommentar til Janteloven.

Senere befester Sandemose sin posisjon som en av våre aller største forfattere med Det svundne er drøm (1944) og Varulven (1958).

Janteloven fra En flyktning krysser sitt spor

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro du er like meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

Du skal ikke tro du er mer enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro du kan lære oss noe.