Kapittel 5

1940

Krig, gjenreisning og modernisme

Mange av Aschehougs forfattere og lyrikere advarer mot fascismen og nazismen som vokser frem i Europa. En av de mest markante er Arnulf Øverland som utgir sin første diktsamling i 1911. I 1937 skriver han sitt berømte anti-nazistiske dikt Du må ikke sove. Øverland blir arrestert av tyskerne i 1941 og sitter i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen til krigens slutt.

Arnulf Øverland

Arnulf Øverland leser
Du må ikke sove.

Inger Hagerup

Inger Hagerup debuterer i 1939. Hagerups dikt Aust-Vågøy fra 1941 blir stående for ettertiden som beskrivelse av okkupasjonsmaktens grusomheter og ukuelig norsk forsvarsvilje.

Arnulf Øverland og Inger Hagerup
FOTO: Aschehougs arkiv

Aust-Vågøy

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Inger Hagerup

Under okkupasjonen synker bokproduksjonen til et minimum. Aschehoug går som første forlag ut av Forleggerforeningen i juni 1942 da okkupasjonsmakten i realiteten kontrollerer den.

Mads Wiel Nygaard (1898 –1952)
Tegnet av Ridley Borchgrevink (Aschehougs arkiv)

Mads Wiel Nygaard overtar

I 1940 tar Mads Wiel Nygaard over som forlagsdirektør i Aschehoug. Han har en lidenskapelig litterær interesse og har studert fransk og kunsthistorie ved blant annet Sorbonne i Paris. Hans magisteravhandling var om Hans E. Kinck, en av landets mest markante intellektuelle og en av dem som tidlig advarte mot fascismen. Under krigen blir en byste av Kinck passende nok brukt til å skjule illegale meldinger i forlaget.

I 1942 tar tyskerne på én dags varsel over familien Nygaards villa i Drammensveien 99. Eilif Peterssens veggmalerier i spisesalen blir på dramatisk vis tatt ned og fraktet til sølvgruvene på Kongsberg der de ligger gjemt til krigen er over.

Oppgjøret med krigen

Fra 1945 og utover kommer det en rekke bøker som omhandler krigen. En av de første utgivelsene er av stortingspresident C.J. Hambro. Boken skrives på rekordfart sommeren 1940 på hans flukt over til USA og utgis der under tittelen I Saw it Happen in Norway. I 1945 kommer en utvidet og revidert versjon på norsk – De første måneder.

Motstanden mot den tyske okkupasjon ytrer seg på mange måter. Revyforfatter og journalist Finn Bø gir ut Forbuden frukt i 1946 – en samling anekdoter, vitser, avisutklipp m.m. fra krigsårene.

Torborg Nedreaas

Torborg Nedreaas har krigen som tema i sin første bok novellesamlingen Bak skapet står øksen (1945). To år etter kommer den svært sterke og omdiskuterte romanen Av måneskinn gror det ingenting, og senere skriver hun Herdis-trilogien som er en av de beste oppvekstfortellingene i norsk litteratur.

FOTO: Aschehougs arkiv

Paal Brekke

Paal Brekke er 17 år når han flykter til Sverige under krigen. Der debuterer han med diktsamlingen Av din jord er vi til (1942). Temaet her og i en rekke av hans senere bøker er en kaotisk og pervertert verden.

Brekke blir en viktig formidler både av norsk og utenlandsk modernistisk lyrikk og en sentral debattant i den såkalte “tungetaledebatten”, der Arnulf Øverland og André Bjerke går til angrep på den nye poesiens språk.

André Bjerke

André Bjerke debuterer med diktsamlingen Syngende jord (1940). Bjerkes forfatterskap har en imponerende bredde, med fagbøker om sjakk og fargelære, egne dikt og gjendiktninger, Moro-vers for barn og krimromaner som fortsatt leses av et stort publikum.

Hans Børli

Hans Børli debuterer med diktsamlingen Tyrielden i 1945. Fortsatt trykkes Dikt i samling i store opplag, og Børli er en av landets mest leste poeter.

FOTO: Aschehougs arkiv

Einar Skjæråsen

Einar Skjæraasen debuterer som lyriker i 1936, men sitt definitive gjennombrudd får han med Danse mi vise, gråte min sang (1949) og Du ska itte trø i graset (1954).

Mange av etterkrigstidens sterkeste lyrikere ga ut bøkene sine på Aschehoug

Astrid Hjertnæs Andersen: De ville traner, 1945

Harald Sverdrup: Drøm og drift, 1948

Ragnvald Skrede: Det du ikkje veit, 1949

Erling Christie: Drøm om havet, 1954

Kate Næss: Billedskrift, 1962

1952

William Nygaard og Mads Wiel Nygaard dør begge i løpet av noen få uker i 1952. Forlaget drives videre av Andreas Nygaard og Sigurd Some i en kort periode. Fra 1955–1973 leder Arthur Holmesland forlaget.

Etterkrigstiden preges av gjenreisning og nyorientering. Rocken gjør sitt inntog, modernisme står mot konservatisme, og folk leser som aldri før.
Aschehoug er ledende, også som kunnskapsforlag.

Den nye skoleplanen som kom i 1959, krevde store endringer i lærebøkene, og man styrker satsingen mot skolene. I tiårene som følger skal det komme flere store reformer.

60-tallsmodernister

Stein Mehren

Siden debuten med Gjennom stillheten en natt (1960) har Stein Mehren vært en av våre fremste lyrikere. Hans originalitet viser seg i et svært kraftfullt og overskridende billedspråk enten han skildrer naturen, barndommen eller kjærligheten. Hans mest kjente dikt er kanskje Jeg holder ditt hode.

Arild Nyquist

Debuterer i 1963 med romanen Ringer i et sommervann og har skrevet både noveller og barnebøker, men er mest kjent som lyriker, særlig for samlingen Nå er det jul igjen! og andre dikt (1972). Titteldiktet skaper enormt rabalder, og VG skriver med krigstyper på første side: “Vekk med skrotet”.

Hør Nyquist lese Nå er det jul igjen!
Opptak fra Mono 8. desember 2004.

Kjell Heggelund

Kjell Heggelund debuterer i 1966 med Reisekretser og er helt sentral i fornyelsen av det norske poesimiljøet som etablerer seg i 1960-årene. Fra 1992 til 2004 er Heggelund litterær direktør i Aschehoug.