I årene etter krigen gir USA økonomisk hjelp for å gjenreise Vest-Europa og blir sett på som garantisten for fred og frihet. Utover 60-tallet øker kritikken mot USA, særlig på grunn av krigføringen i Vietnam. Samtidig sprer et bredt politisk engasjement seg i den yngre generasjonen. Fredsbevegelser, kvinnebevegelser, miljøbevegelser og politiske partier etableres. Det organiseres demontrasjoner mot atomvåpen, imperialisme og alle former for autoriteter. Ungdomsopprøret fører til reformer og nytenkning og setter varige spor etter seg i alle typer bokutgivelser.
Kapittel 6
1968
Ungdomsopprør, kvinnekamp og sosialrealisme
I 1969 kommer loven om 9-årig grunnskole som medfører mange nye lærebøker. Kompleksiteten i læreverkene øker, og ofte er flere forfattere involvert. I 1972 kjøper Aschehoug opp Pedagogisk forlag, som et ledd i satsningen mot skolemarkedet.
I 1972 feirer Aschehoug 100 år, og William Nygaards legat opprettes. Legatet tildeles forfattere av eller bidragsytere til skolebøker, lærebøker eller fagbøker utgitt av Aschehoug.
Samme år blir Aschehougprisen innstiftet. Denne tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til.
Visjon og virkelighet
Utgivelsen av Egil Elseths læreverk i norsk innebærer et større innslag av moderne norsk og utenlandsk litteratur.
William Nygaard d.y. blir forlagssjef
William Nygaard d.y. (født 1943) tar over som forlagssjef etter Arthur Holmesland i 1974. Han går raskt i gang med å styrke og fornye forlagets skjønnlitterære profil – og blir pådriver for utgivelser av store bokverk som Norges kulturhistorie, Aschehougs verdenshistorie, Norge i krig og Vestens tenkere, for å nevne noen. Nygaard er sterkt engasjert i kampen for fastpris på bøker og en norsk bokavtale. I 1994 tildeles han Fritt Ords Pris for sin innsats for ytringsfriheten.
Noen viktige forfatterskap på Aschehoug på 1960- og 1970-tallet
Åse-Marie Næsse
Ebba Haslund
Gunnar Bull Gundersen
Sissel Lange-Nielsen
Vera Henriksen
Sidsel Mørck
Erling Pedersen
Gene Dalby
Hele etterkrigstiden preges av sterke kvinnelige forfatterskap på Aschehoug, på 70-tallet utgir forlaget flere sentrale norske og internasjonale bøker om kvinnekamp.
Marilyn French
Kvinner (1978)
har blitt stående som et referanseverk om kvinnelig frigjøring.
Gerd Brantenbergs
Egalias døtre (1977)
er en feministisk klassiker med sine skildringer fra fantasilandet Egalia der kjønnsrollemønstrene er snudd på hodet og språket feminisert. Boken er trykket i opplag på flere hundre tusen og utgitt i en rekke land.
Erica Jong
Jeg tør ikke fly (1975)
kommer på Aschehoug i 1975 og blir med sine direkte skildringer av kvinnelig seksualitet en svært omstridt roman.
Anne Karin Elstad
Folket på Innhaug (1977)
Også hos Anne Karin Elstad finner vi impulser fra den moderne feminismen. Hennes umiskjennelige fortellertalent har bred appell, og hun står for den største salgssuksessen i etterkrigstiden med de fire romanene om Innhaug-folket.
Liv Køltzow
Liv Køltzow debuterer i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. To år senere kommer den første romanen Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972). Forfatterskapet rommer noveller, romaner og sakprosa. I 2018 tildeles hun Aschehougprisen og i 2021 får hun kritikerprisen for Dagbøker i utvalg 1964-2008. Samme år æres hun med Brages hederspris for sitt forfatterskap.
Kari Bøge
Kari Bøge debuterer i 1971 med Asmorelda. Hun har vunnet anerkjennelse blant annet for sine seks bøker om den sterke og frihetssøkende romanpersonen Viviann. Den første boken, Viviann, hvit, ble utgitt i 1974, den siste, Viviann, fri, i 2017.
Toril Brekke
Toril Brekkes sterke samfunnsengasjement er tydelig allerede i debutromanen Jenny har fått sparken (1976). En tidstypisk roman som skaper mye debatt. Brekke er også kjent for sine historiske romaner. Sara som omhandler Ålesunds første jordmor, Bergskatt om Løkken verk og trilogien Drømmen om Amerika (2006–2010).
Triztán Gyldenløwe Vindtorn og Erling Kittelsen debuterer i 1970.
Gjennom en rekke utgivelser og offentlige opptredener markerer Vindtorn seg som en frontmann for norsk surrealisme. Siden 2013 deles det ut en pris i hans navn til en forfatter som har gjort en stor innsats for norsk poesi. Dette er den største poesiprisen i Norge og bak står Drammen kommune, Den norske Forfatterforening og Aschehoug.
Erling Kittelsen har utgitt en rekke skjønnlitterære bøker – dikt, fabler, gjendiktninger, romaner og dramatikk. Menneskelig samhandling foregår i stor grad gjennom språket, og Kittelsens unike bidrag til norsk litteratur ligger i måten han går i dialog med eldre kunstformer og tenkemåter på og integrerer dem i et nåtidig univers.
Dikt i samling viser Kittelsens pionerarbeid som lyriker gjennom 50 år, der hver utgivelse er forsynt med en kort innledning av forfatteren selv med vekt på hvordan tekstene ble til.
Dagfinn Grønnoset
Grønnoset debuterer i 1972 med Anna i ødemarka – en dokumentarbiografi om en glemt hverdagshelts slit på en fjellgård i Østerdalen. Utgivelsen blir en gigantisk salgssuksess og oversettes til en rekke språk.
Ketil Bjørnstad
Bjørnstad debuterer i 1972 med Alene ut. Senere skriver han en rekke andre diktsamlinger og flere romaner om kjente kunstnere som bl.a. Mozart, Oda Krohg, Edvard Munch, Hans Jæger og Bendik Riis.
I 2015 lanserer han første bind av romansekstetten Verden som var min. Et kritikerrost storverk som ble ferdigstilt i 2020.
På 70-tallet kommer Aschehougs Juniorbøker og Ung i dag. Temaer som preger serien er rotløshet, opplevelsen av å være utenfor og konflikten mellom barn og foreldre.
Beate Audum, Mathis Mathisen, Dag Coucheron og Else Breen er sentrale forfattere.
Sonja Hagemanns trebindsverk om norsk barnelitteratur i Norge blir komplett i 1974.
Kunnskapsforlaget
I 1975 oppretter Aschehoug og Gyldendal Kunnskapsforlaget sammen. Forlaget utgir i hovedsak leksika, oppslagsverk og ordbøker.
Mennesket og kunstneren
Ragna Stangs bok Edvard Munch – mennesket og kunstneren innleder en serie store gjennomillustrerte bøker om Norges fremste kunstnere.
Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe skriver biografien om Edvard Grieg (1980).
Daniel Haakonsen skriver biografien om Henrik Ibsen (1981).